Avkallelser

Jeg liker ikke brutale endelige beslutninger, som at jeg ikke skal spise mer sukker (dvs Dans magiske croissanter) , men mer den myke tilnærmingen, som kalles intensjoner. Jeg må også mentalt ville det, ikke bare ut fra fornuft. Da slipper jeg å føle skammen for ikke å lykkes, (etter en sprekk med en eneste croissant) kjenne mislykkethetens vonde smerte, eller miste selvtilliten. Den største endelige beslutningen jeg har tatt - var å slutte å drikke. For akkurat det valget stod mellom liv og død for meg.

Det er den danske forfatteren Peter Høeg som lærte meg dette om intensjoner og avkallelser de 7 dagene vi var sammen i overgangen fra 2019 til 2020.

Avkallelser er et nesten guddommelig ord - så jeg fyller det med sjelen min, og ønsker å være tro mot det, ikke til evig tid, men for 2020.

Det fine med livet, er at det er i en prosess og skapes av eieren hele tiden. Jeg skaper meg. Du skaper deg.

Og det store spørsmålet er; Hvem er jeg - nå ? Dette fine spørsmålet som vi mennesker har stilt oss - alltid. I alle samfunn.

Så; i romjulen skrev jeg ned en avkallelseliste 2020. Her er noen smakebiter; Hvile fra Tinder i 2020, ikke brutalt farvel til datingappene for evig tid. En pause, slik også Tinder spør om når du vil slette profilen din - om du heller vil sette den på pause. Det er ikke så brutalt, litt snillere, døren på gløtt, men også farligere. Et tastetrykk - så kan jeg være der inne igjen, endeløse søk etter “den eneste ene”. Men altså; Tinder- avkallelse i hele 2020. Og jeg tror, vet at jeg ikke skal tilbake. Men den avgjørelsen tar jeg neste år.

Den andre avkallelsen er pause fra Netflix og HBO …. Allerede har jeg vært på biblioteket og lånt rare bøker som “Hjemkalllelse” og ““Åleevangeliet”. Jeg vet at strømmetjenestene leverer kvalitet, så avkallelsen er ikke begrunnet med søppel-titting, men at jeg vil gjøre noe annet. Noe nytt. Anderledes.

Og jeg savner det ikke - de uendelige lange seriene som spiser opp helgene.

Og jeg kjenner meg selv såpass, jeg er en addicted sjel - og faller for fristelsen som ligger der tett på i livet - for inne i serie-universet er det alltid supergode serier, med de mest fantastiske plott og de beste kvalitetsmessige skuespillerne som kan oppdrives.

De får hvile fra meg nå.

Tiden er min igjen. Hele tiden. Så nå er det opp til meg hva jeg skal fylle tomrommet med. Hvis det er et tomrom - for tid til ingenting - bare gå en tur og tenke - er også veldig fint. Det er ikke fullt ennå. Og det er spennende. Å ikke vite hva denne lørdagen skal bli fylt av.

Tror jeg tasser over til Løkka - og ser en film på Ringen Kino. Og går på cafe med en bok.

Livet blir roligere - og tiden er min igjen.

“Alt er relativt relativt”